Fransker er freaks.

Vel,vel,vel.. da syntes vi det jaggu det var på tide med et nytt innlegg. Dager har gått, mye har skjedd. Bloggen må oppdateres.
Noe som har blitt klarere og klarere for oss nordmenn her i Paris er at franskmenn er gale. Rett og slett. Skikkelig sprø. Vi kan belyse denne påstanden med hundrevis, kanskje til og med tusenvis av eksempler.
Det hele staret med at Inga fikk to nye venner, hvorav begge het Guillaume. (Hvis litt trivifakta ønskes kan vi jo også fortelle at franskerne liker å skrive om navn på historiske personer. Guillaume er jo tydelig et veldig kjært navn, så hvorfor ikke bare kalle den tyske keiser Willhelm II for Guillaume II, og hvordan i helsikken skal vi da vite hvem det snakkes om i historietimene!!?). Anyhows.
Inga har også på kort tid mistet to nye franske venner. Hvilket utgjør vennesummen til lik null.
Grunnen er frankernes stive, pripne, kleine, sytete, masete og irriterende fremtoning. Vi vil gjerne dele et lite eksempel med dere, fra en nylig mottatt mail fra Guillaume II, ikke Willhelm altså.

"I'm tired to send you sms and don't receive answer... Actually I don't really understand why you behave like that. It doesn't really matter you know I don't know you after all. I don't really understand when I sucked and why you decide to snob me. I just found you beautiful and interesting in the same time, and this not happen often with me, I everytime found girls boring. I acted like a teen, I'm so ashame... I just would like to say you that and If you fall on me in a club or something else, juste dare to greet me....So I let you follow your flux. It was nice to know you. Enjoy Paris !!!!!!"

Ja, hva kan vi si. Ikke så mye mer, men vi kan komme med flere eksempler. En fin lørdag i forrige uke satt vi på en benk i marais, vårt favoritt område i Paris. Her florerer det av velkledde mennesker, små kule butikker, homser og jøder. Vi ventet forøvrig på en Guillaume III evt. Guigui om du vil (urelevant, venn av Guro, bor i Nantes). Uansett. Vi sitter på benken, ser på mennesker, aner fred og ingen fare, ser en ganske velkledd kul gutt et lite stykke unna. Plutselig får vi slengkyss sendt i vår retning, vi tenker fett, men nei.. Det hele ender med at gutten mer eller mindre klinevoldtar Solveig etter at han freidig har krevd norske kyss. "Now I know I love norwegian girls!"

Now we know at franskmenn er freaks.
Ellers har Inga nesten kommet i en chickfigth på bar grunnet et helt uskyldig spørsmål om dokø, vi ble mobbet av på fransk hos frisøren (de trodde vi ikke forstod hva de sa dummingene), vi blir mobbet og etterlignet på restauranter og vi blir vist fingeren til på metroen, gjerne i 5min i strekk. I tillegg er vi frøset totalt ut fra hele bolighuset vårt, her snakker vi stygge blikk, visking og tisking i trappene i det vi passerer og gjerne litt utskjelling i ny og ne og når vi har ledd litt for mye sånn på ettermiddagen. Inga har fått en stalker i her i nabolaget vårt, en som prøver å være fransk og sensuell og mytisk, men som tydelig også ikke er helt god, noe som gjør det ganske skumelt å bevege seg ute alene.
Solveig har også blitt blottet på på metroen, noe som minnet oss på den forferdelige runkingen i starten (men vi skal ikke la disse to eksemplene gå ut over franskmenn på generelt basis, det er storby og metro og selvsagt hauger av mennsker som ikke har det helt fint med seg selv og kroppene sine).

Alt håp er forresten ikke ute, en helt ny venn som ikke heter Guillaume har forresten dukket opp. Den nye vennen er veldig homo, jobber i butikk på Champs- Elysees, går helst ikke ut uten sminke og bruker gjerne en slags Audrey Hepburn turban. det merkes at dette kan bli litt i det heftigste laget for jodnære sunne norske ungdommer, men foreløpig virker homo som det beste aternativet. Konlusjonen er altså så langt at en ikke kan være venn med verken franske gutter/menn eller jenter/damer. Men kanskje franske homoer.

På søndag, en vanlig søndag dro vi på Popin, vår (amerikanske)venn Rob skulle være DJ. Maria stod i dokø og dro med seg tilbake en hel gjeng med engelskemenn. Og engelskmenn er søte de. Tror ikke vi har ledd så mye på lenge. Vi snakket om felles frustrasjon rundt pripne, hovne franskmenn og engleskmennene lærte mange nye banneord, selvsagt fordi de spurte om det. De var overrasket over at vi hadde hele reportoaret av grove engelske banneord inne, "She's a lunatic, she's a lunatic. We definitely need to hang out more with Norwegian people!" Vi kom så godt overens i det ukjente havet av stive franskmenn at vi ville møtes igjen til enda litt mer uformell drikking, hvor både jenter som gutter kan drikke øl og banne. Ah.. så deilig.




Maria har kjøpt seg popularitet.



Halloweenparty i marios casa. Mario var afrikamannenigaten, zorro ser du vel, bailando damen/mannen (vi er litt usikker på akkurat det) og Pulp-fiction Mia. Afrikamannenigaten ble selvsagt sløvere og sløvere i løpet av kvelden, Bailando viste mer og mer pupp, for Mia ble det hele til et bad av hvitt pulver og blod og Zorro sjarmerte alle i senk med sin snedige lille italienerbart.




Supermann og Mia




Supermann og Mia...



Her er en av disse Guillaumene. Skikkelig rar.



Det ble en hard kveld for Adrian. Voldtektsoffer.



Kommunistenes partihus,



Vi tok over talerstolen, de ville gjerne høre en ting og to vi hadde å si, og vi ble svært godt mottatt.
Menneskene her er forøvrig de hyggeligste vi har møtt i hele Paris, bare sånn at det er sagt

Guess who's back, back again...

Det er vanskelig å lukke øynene for kritikk, så da er det bare en ting å gjøre med det; stikke det opp et visst sted og håpe den forsvinner. Dette innlegget blir skrevet av den ene og single grunn at tiden nå er inne, den har ikke vært her før, og det å skrive bare for å skrive er som å snyte seg bare for å snyte seg, det kommer ikke mye godt ut av det.

Siden sist har vi lært litt mer, blitt litt klokere, og bedre i fransk når Gateway spanderer alkohol. Foruten det skal det ikke gå i glemmeboken at vi har vært på tur til Normandie. Et sted der luften er frisk og folkemengdene beskjedene/ikkeekstisterende, det var ikke noe for oss. Men det la ikke en demper på at Maria i disse beskjedene omgivelsene feiret sin 19 års dag (forsinkede gratulasjoner er godtatt, om ønsket kan adresse bli gitt for gavetilsending).
*kremt*Gateway College Théâtre de Trévise 14, rue de Trevise, 75009 Paris, France*kremt*

Dansing på de asiatiske broene i hagen til Monet kan man ikke stikker under en stol at var litt gøy.



Sett det før?



Et par dager etter vi igjen hadde slott oss til ro i Paris nok en gang fikk vi gleden av å dra på Musé d’Orsay det de til vår store begeistring hadde en Monet utstilling.




Hva har vi gjort på ellers da? Hmmm, normal ting som normale studenter i Frankriket gjør. Vært på Versailles.





Suvenirer, det er artikler som selges til mennesker som har lett for å glemme hvor de har vært. Spørs om man kan forbinne dette med Solkongen, eller Louis 14 som han het, er dere klar over at han på fransk heter Louis Quartorze, høres ut som ”kattors” som igjen kan minne litt om en det franske ordet for potet, eller var det kjøttkake? Husker ikke. Som tilleggsinformasjon kan vi meddele at det gamle norske ordet for potet var jord eple, og det nåværende franske ordet for potet er pomme de terre, direkte oversatt til moderspråket: Jord eple. Liten verden, stor avsporing.

Når sant skal sies må vi innrømme at vi har blitt inspirert av alle musé besøkende, vi har begynt å male!



Mens jeg sitter her og skriver fikk ingis og sol kjipe ting i kindereggene sine, ville bare si det. Jeg derimot fikk ikke kinderegg, men jeg har allerede Eselet fra shrek, som inga har klart å miste hodet til (eventuelt bite av, brutalt sluke, eventuelt ligger det under sofaen der hun i et grusomt øyeblikk spyttet det ut). Skikkelig dårlig kinderegg stemning. Litt dårlig parykk stemning og i grunn. Vi var på jalla-sjappe i hooden til Mario. Inga og sol kjøpte parykker, henholdsvis sort og lilla. Inga sier ”Maria, ser det ut som jeg har kreft?” Så sa jeg ”Ja.” da ble hun litt støtt, men det var jo et teit spørsmål, hun hadde jo tross alt hår stikkende ut fra parykken, ingen med kreft har det. Ja, nei no får vi gå tilbake til oppsummeringen av de siste begivenhetene.

Ja, her forleden/hinn dagen (stryk ut det som ikke passer) var vi på café der jeg og Mario spoonet. Samme dagen var vi på shopping og ble spottet av noen parisiske motebloggere, stolt øyeblikk, stolt øyeblikk. Maria kjøpte noen über fete solbriller til en fet pris. På kvelden gikk Maria og Solveig med matchende lacoste skjorter og pannebånd. Solveig fikk spørsmål om hun var proff tennisspiller mens Maria fikk seg en på trynet av en tvilsom fyr med boblejakke og ikke helt edle hensikter med tanke på våre personlige eiendeler som lå slengt ved baren (for de som ikke hengte helt med i svingene der; han var en tyv!).



Inga har for øvrig fått seg en fransk venn som hun for øyeblikket flørter hemningsløst med i telefonen. ”Yeah you’re really cool, I like you!” eventuelt ”Yeah that’d been really cool, I’d like that!” man kan selv velge selv hvilken versjon man foretrekker.

Det var vel i grunn alt for nå, men vi kommer tilbake til dere så fort som vi ønsker.

À Bientout!

PariPari

Oui oui, litt sent kanskje, men vi er i Paris vi og. I en annen lelighet. I andre enden av byn. Og nå som Mario har mistet sin lille kamerat føler vi et visst ansvar for å gi litt Paris til folket. En liten oppdatering av hva som har skjedd sålangt:
- Maria frenchkisses frenchguys (there was something in the air that night, the stars so bright, FERNANDO!")
- Louvre did Inga after several tequilashots fra Pierre
- Sol og Inga styrtet øl ved butikkdisken for å få den gratis sammen med innehaveren av butikken, mr. turkey aka. creepyguy. Vi kan aldri gå tilbake.
- Happydinner med skolen. Crappy mat + crappy norwegian people +drikk så mye vin du vil fra tønner. "Eg driter i maten,vi har jo gratis vin!" Inga 20.00. Kl 21.15: Inga as drunk as can be.
- We did American Apparel evt. American Apparel did us.
- Solveig ga mobilen sin til døve, stumme og kanskje også litt lamme sigøynerbarn i parken.

- (Har forresten funnet ut at Solveig er et etternavn, evt et guttenavn her)
- Inga ble runket på på metroen
- Cool clubbing with fluokids and institubes og billig billig billig øl i butikken.

Men fuck all this. Vi har kommet inn i det snevre intellektuelle miljøet i byen. (Haha) Etter vi ble invitert på teselskap på Shakespeare and company har snøballen rullet. Vi har nå forfattervenner, alle gamle kommunister i 60-70årene, og en på 30 da. C'est tre's koolio. Vi snakker poesikvelder, kvalitetstid på Nasjonalbiblioteket, raffinerte restauranter og dansing til 60-tallshits på puber. Oppdatering på samtidsdiktning fra Paris kommer siden.




Au-pairs (en ekte og to wannabees)


Første skoledag for Maria. Hun har nå byttet til nivå 1, fransk for dummies. (Inga og Sol ble også rådet til det, men har motivasjonen i behold og ble værende)